Koranen

 

Koranen er Allahs åpenbaring til profeten Muhammed (570–632 e.Kr.) og er muslimenes hellige bok. Der finner vi skapelsesberetninger som har fellestrekk med Bibelen.

 

 
Vi har visselig skapt alt med beregning. Vårt bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet.
                Koranen, Sure 54, vers 49–50.
 
Han er himlenes og jordens skaper. Når Han har besluttet en ting, sier Han bare: Bli! – og så blir det.
                Koranen, Sure 2, vers 111.
 
Han skapte himmel og jord på alvor. Opphøyet er Han over det de setter ved Hans side! Mennesket har Han frembrakt av en sæddråpe, – og straks er han klart kranglevoren.
                Koranen, Sure 16, vers 3–4.
 
En gang sa Herren til englene: ”Jeg vil sette en forvalter på jorden.” De svarte: ”Vil du innsette en som lager ufred og blodsutgytelse, mens vi, vi lovsynger Din pris og Din hellighet?” Sa Gud: ”Jeg vet hva dere ikke vet.”
                Koranen, Sure 2, vers 28.
 
Vi skapte mennesker av fuktig leire. Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild.
                En gang sa Herren til englene: ”Jeg vil skape mennesket av fuktig leire! Når Jeg har formet ham ferdig og innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.”
                Og englene falt ham til fote. Unntatt Ibliis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de andre.
                Gud sa: ”Hva er det med deg, Ibliis, at du ikke faller ned som de andre?
                Han svarte: ”Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote, som Du har skapt av fuktig leire.”
                Gud sa: ”Ut med deg herfra! Du er forkastet! Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!”
                Han svarte: ”Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!”
                Gud sa: ”Du får frist til en viss tids dag.”
                Han svarte: ”Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen – unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.”
                Gud sa: ”Dette er en grei ordning for Meg, men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!”
                Koranen, Sure 15, vers 26–42.
 
”Bo i haven, Adam, du og din hustru, og spis hvor dere vil. Men kom ikke nær dette tre, så dere ikke blir urettferdige.”
                Men Satan førte dem i fristelse for å gjøre synlig for dem deres nakne kjønn, som var dem skjult. Og han sa: ”Herren har bare forbudt dere dette tre for at dere ikke skal bli engler, eller udødelige.” Og han bedyret: ”Jeg er sannelig en oppriktig rådgiver for dere.”
                Så forførte han dem med svik. Da de hadde smakt på treet, stod deres nakenhet klart for dem, og de tok og festet på seg av havens løv. Men Herren ropte til dem: ”Har Jeg ikke forbudt dere dette tre? Har Jeg ikke sagt at Satan er en klar fiende for dere?”
                De svarte: ”Herre, vi har stelt oss galt. Hvis Du ikke tilgir oss og forbarmer Deg over oss, er vi visselig fortapt.”
                Han sa så: ”Kom dere ut og ned! I fiendskap skal dere leve, og på jorden skal dere finne et bosted, og utkomme for en tid!” Han sa: ”Der skal dere leve, og der skal dere dø, og av den skal dere igjen bringes frem!”
 
Dere Adams barn. Vi har gitt dere klær til å dekke deres nakenhet, og til pynt. Men fromhetens drakt er bedre. Dette er et av Guds tegn, at de måtte komme i hu. Dere er Adams barn, la ikke Satan føre dere i fristelse, slik han fikk drevet deres forfedre ut av haven, idet han berøvet dem deres (uskyldens) klær for å la dem se deres nakne kjønn. Satan og hans klan ser dere der dere ikke ser dem. Vi har gjort satanene til venner og ledere for dem som ikke tror.
                Koranen, Sure 7, vers 18–26.
Fra Verdens hellige skrifter. I begynnelsen. De norske bokklubbene 2000.  Oversatt fra arabisk av Einar Berg
 
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 27.08.2009

© Cappelen Damm AS