Jens Nilsson: Om den illevarslende kometen

Jens Nilsson var en mann med omfattende kunnskaper om den klassiske tradisjonen. Teksten følger modellen fra latinsk leilighetsdiktining og inneholder en rekke referanser til klassisk litteratur og antikkens kunnskap om himmelrommet. Spesielle fenomener på himmelen var det vanlig å tolke som tegn fra Gud. Les teksten og gjør arbeidsoppgavene nedenfor.

 

Om den illevarslende kometen som i fjor viste seg med en fryktinngytende stjerne som det, ifølge Plinius, er vanskelig å gi sonoffer for

 

Denne kometen ble sett og iakttatt i Oslo i Norge for første gang ifjor, tiende november 1577, mellom den fjerde og femte time efter solnedgang

Nylig da Cynthius hadde vandret gjennom dyrekretsen

med en forferdelig, forgiftet pilespiss

og han hadde båret Chirons hode

mot himmelbuenes pilkoggere,

og hadde solnedgangens føtter i det salte havet,

da viste en fryktelig, glødende komet seg i den sydlige himmelegn,

flammende og fryktinngytende.

Den var enorm, gylden i fargen,

lik deg DELISKE jomfru.

Men den var frykteligere å se på,

og styggere, med et blodig ansikt,

truende, med fiendtlige flammer overalt.

Den strakte strålene ut, lik en slagrekke av bjørnbærkvister,

og sendte dem like til Østhavets strender.

Men da den var nær Polstjernen,

var den ikke så grusom og brant heller ikke så

voldsomt.

For selv om den strålte med en forunderlig glans,

den var jo ny og aldri før sett,

og selv om Venus

og Jupiters skinnende stjerner overgår alle i glans,

kunne de ikke sammenlignes med kometen,

med utstrekningen av dens lys, med dens enorme størrelse

og bevegelser.

Men heller ikke GRADIUS, som ellers er så skrekkelig,

har slike branner eller ildspyende kuler.

Slik brant ikke den gule Løvens hovne legemer,

heller ikke den ville Tyrens truende øyne.

Ja, ingen stjerne hadde slikt skjelvende lys.

Men denne fløy gjennom det tomme rom og antente

store branner, den lyste lenge, overmåte forunderlige stjerne.

Overmåte forunderlige stjerne, som med rødgule flammer kappes med

gullhårete Phoebe, overmåte forunderlige stjerne.

Ja, brennende drev den seg fram med en skinnende fakkel,

den som ennå er synlig ved den skinnende pol.

Han førte nylig fakkelen ut, han som ødsel tømmer elver,

og som ung mann heller ut kalde vannmasser fra en krukke.

Her, hvor den ville maenaliske binne teller femtini evige grader.

Kanhende Steinbukken med ville ildsluer var

dens begynnelse, med din ild, Sigdbærer,

på den urolige tiden da Phoebus og Phoebe

fornyes og Skorpionen forsøkte å forgifte

deres forening. Nesten hit jaget den de to stjernene med sitt angrep.

På samme tid styrer Fiskene de nabaltheiske riker.

Nå stryker den den gyldne fellen til væren Phrixus og

tar veien til den hornprydete Tyrens stjerner.

Nå hjelper det ikke å tale om de krefter den hadde,

om dens opphav, om hvor den først ble synlig med sin halepryd.

Den som over alt gransker naturens skjulte årsaker

pleier å fortelle slikt.

Det eneste jeg i korte trekk har lyst til å fortelle

er hvorfor denne stjernen ikke har lyst forgjeves:

Enten den er frambrakt av en langsomt fordampning

idet stjerneilden brenner lenge,

eller den må regnes til de evige stjerner, eller

den er nyskapt ved guddomsmakt,

så åpenbarer den guddommens vrede

og viser til umåtelige mannefall og forferdelige tap.

Se, fromheten blir landsforvist! Se, den store ærefrykt for

sedene drar fra landet sammen med dyder som tillit og rett.

Ingen priser dem som har gjort seg fortjent til ros og heder,

eller hjelper dem med velvilje og tjenester.

Ingen dyrker de ferdigheter som sømmer seg en fri mann eller

dem som er overlevert, men alle ønsker å fjerne dem fra staten.

Ingen respekterer felles lover og statens beste, enhver

gjør bare det som er gunstig for ham. Havesyken, denne fordervelige last,

bestemmer og hersker over alle. Den fordervelige havesyken,

roten til alle onder, hersker.

Derfra kommer den tvedrakt som kaster om på livet

og driver det ut i en kraftig storm.

Herfra stammer tvister, krig og blodig urett,

tap, drap, sammenstøt, tyveri, rov og raseri.

Herfra stammer de andre landeplagene, herfra

misunnelse, lidenskap, nid, nytelser,

skitten vellyst og fråtsing.

Likeså hovmot, skinnende

løgnaktighet, narreri, svik, vold, bedrageri og all urett.

Det er derfor ikke underlig hvis GUD selv, med

sin hevnende høyre hånd krever bot

som hevn for så mange forbrytelser.

Han vil utvilsomt kreve bot (hvilken sorg!),

våre hjerter er skyldige i alt det onde.

Og hvor mange er det som forbedrer sine liv,

helbreder sine plager og utfører sine plikter på lovlig vis?

Stadig kaller Gud oss med sin røst og sine tegn

til et liv i fred og sømmelighet.

Han vil vi skal legge av oss våre laster og

gjøre det gode og følge hans vilje.

Men selv Gud kaller forgjeves på oss, vi bryr oss ikke om disse

tegn, ikke en gang om de fryktelige ordene til den levende GUD.

Derfor henger hevnen tungt over våre hoder,

en forferdelig sult, sverd, og du også, fryktelige farsott.

Fra nå vil vi hver eneste dag rammes av ulykker og farer

som tidligere har vært skjult.

For ett er sikkert, aldri har en komets

brennende luer strålet fram på den klare himmelen uten at ulykkene har

kommet. Årbøker, lang tids erfaring og bevis viser oss dette.

Sjelen forutsier fortapelsen. Derfor skjelver

våre hjerter voldsomt i frykt.

Men det er ikke bare på østhavets kyster den nye stjernen vil utøse

sine ødeleggende virkninger. Den vil sende sine tegn under den rimdekte

Store Bjørn og under de sørlige og vestlige himmelstrøk.

Hele menneskeheten, spredt over hele kloden, vil uten tvil

merke dette på en kulde som trykker hjertene deres.

KRISTUS, GUD, hjelp oss, helbred vår sorg,

jeg ber, skån og ha miskunn med denne din hjord.

 

Fra De portentoso cometa, Rostock 1578 Oversatt av Bjørn Qviller

Ordforklaringer:

Cynthius: Apollon, solen

dyrekretsen: belte av 12 stjernebilder som solen beveger seg gjennom i løpet av et år

Chiron: kentaur i gresk mytologi, halvt menneske, halvt hest; stjernebilde på den sørlige halvkule

Gradius: krigsguden Mars, lyssterk planet

Løven (Leo): stjernebilde

Tyrens truende øyne: den lyssterke stjerne Albebaran i stjernebildet Tyren (Taurus)

Phoebe: månegudinnen

Sigdbærer: planeten Saturn

Skorpionen (Scorpio): stjernebilde

Fiskene (Pisces): stjernebilde

nabaltheiske riker: arabiske riker

Store Bjørn: stjernebilde, også kalt Karlsvogna. Ikke med i dyrekretsen

Arbeidsoppgaver

1 Gå til nettstedet http://www.astronomi.no

Skriv inn datoen 10. november, 4-5 timer etter solnedgang (dvs. mellom kl. 20 og 21) med utgangspunkt i Oslo. Finn så mange av stjernebildene og planetene som beskrives i teksten.

2 Hvilken beskrivelse gir Nilsson av kometen?

3 Hvordan kan kometen tolkes?

4 Hvilket budskap har teksten? Er den en naturvitenskapelig beskrivelse av et astronomisk fenomen, eller har Nilsson noe annet på hjertet?

5 Jens Nilssons læremester i astronomi var den berømte Tycho Brahe. Han gjorde mange sensasjonelle observasjoner. I 1572 oppdaget han en supernova. Sjekk lenken nedenfor.

Nettressurser

Tycho Brahes observasjon av supernova i 1572

http://www.dagbladet.no/2008/12/04/nyheter/verdensrommet/astronomi/romfart/3926844/

Jens Nilssons læremester, Tycho Brahe, gjorde flere sensasjonelle observasjoner

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 22.04.2010

© Cappelen Damm AS