Absalon Pedersson Beyer: Om Norgis Rige

(utdrag)

Les utdraget og svar på spørsmålene etter teksten

Norges rikes stat kan man skifte ut i hennes alder, hvilken ligervis som et menneske har hatt sin utsprung, fremgang og ende.

            Så har Norges rikes barndom vært den tid hun stod øde, full av skoger, mark, berg og daler, og så skarp og sur ut, og var ligervis som hun var nyfødt og barn, der folk begynte å forsamles og bo deri.

            Dernest begynte hennes adolescentia, det er, hun begynte å vokse og formere seg dag for dag, år for år, inntil hun ble høy og stor.

            Deretter begynte hennes juventus, det er hennes aller beste ungdoms alder, at hun kunne nu gjøre gavn, hjelpe både seg selv og andre fremmede, som kommer her inn i landet, fikk og gjorde seg selv konger og øvrighet, førte krig både innen lands og uten.

            Deretter begynte hennes mandoms alder, som er at hun bortkastet mange tyranners åk, og fikk seg et hode og en regentere og monarcham. Da begynte Norge å få øyne og så seg vide om: da var hun i akt og ære, da hadde hun en gullkrone på sitt hode, og en forgylt løve med en blå øks, da begynte mange fremmede herrer å gjøre vennskap og svogerskap med Norge, de danske, svenske, skotske, franske, engelske, da utbredte Norge sin makt og vinger vide. Hun førte ikke alene krig imot Danmark og Sverige, men imot England og Skottland, Holland, Frisland og andre land, og drog inn i Frankrike, beleiret og inntok Paris, brente Trechas, Tullum, Verdinum etc. og drog igjennom Frankrike og kom inn i Valland, og beskikket der det herlige kongerike Neapolis og Sicilien, Apulien, Calabrien, av hvis slekt Maximilianus keiser, som i dag regjerer, har sin herkomst. Ja, Norge utrakte sine hender, makt og velde hen til Mare mediterraneum, der kong Siguord, kong Østens broder, som man kaller Jordsala-Sjurd, drog heden til det forjettede land, for å vinne det igjen fra de ugudelige sarasenere, og lå for den merkelige stad Sidon, anno 1101, med en stor hop orlogsskip, 60 skip. Har også pavene av Rom hatt deres ambassader og brev til kongene i Norge om hjelp imot sarasenere og tyrkere, hvorav man kan lettelig forstå hvor stor og veldig Norges makt har vært, og i hva ære og verdighet Norges krone har vært lengst heden ved verdens ende. Hun har også hatt kunnskap med de sultaner av Tunis og Egypten, og sendt dem adskillige slags falker, villvare og andre kostelige, dyrebar og selsom skjenk. Ja så tidt og ofte som de tyske keisere førte noen krig imot pavene av Rom, da flyktet paven til nordmennene i Neapolis, ligervis som til en fast klippe og slott, som Blondus Flavius og andre tilkjennegir.

            Ser vi til Norges mandom, styrke, rikdom, visdom, forstand, kunster, gudfryktighet, rettferdighet, da befinner man der herlige eksempler. Hvilket menneske er den som har sett Trondhjems domkirke og ikke forundrer seg på hennes storhet, grundvoll, herlige og underlige bygning, på de merkelige lange, smale og atskillige polerte steners majestet? En part er gule, en part blå, en part hvite, en part spraglete, høye, lange, smale, slette som is. Ja så tidt og ofte som man går til og beskuer den herlige og staselige bygning, da får man alltid å se noe nytt og selsomt, som han har ikke aktet tilforn, så at den kirke kalles rikets krone, blomster og ornament, av hvilken bygning (hvis make ikke finnes i tota Europa, hvilken kardinaler og pavenes legater ikke har nok kunnet prise og forundres) man kan lettelig forstå hva vilje der har vært i kongene til å fremme religionen, og hva visdom til å bygge sådane hus til gudstjeneste.

Fra Om Norgis Rige, 1567

 

Ordforklaringer

skifte ut: inndele

ligervis: på lignende vis

adolescentia: tidlige ungdomsår

juventus: ungdomtid

regentere: regent

monarcham: monark

Frisland: nordlige deler av Nederland

Trechas, Tullum, Verdinum: byer i Frankrike

Valland: vestlige Frankrike

Neapolis: Napoli

Sicilien: Sicilia

Apulien: Puglia, sørøst i Italia

Calabrien: det sørlige Italia

Maximilianus: Maximilian 2. (1527–1576), keiser i det tysk-romerske riket i perioden 1564 til 1576

Mare mediterraneum: Middelhavet

Kong Siguord: Sigurd 1. Magnusson (ca. 1090–1130), korsfarer til Jerusalem (Jorsal)

sarasenere: muslimer og arabere

Sidon: (eller Saida) by i Libanon

skjenk: gaver

Blondus Flavius: italiensk historiker og humanist (1392–1463)

aktet: vært oppmerksom på

tilforn: tidligere

tota: hele

legater: pavens utsendte representanter

Arbeidsoppgaver

1 Hvordan sammenligner Absalon Norges historie med et menneskes utvikling?

2 Hvilken alder har vært den beste for landet?

3 Hvordan beskriver han Trondheims domkirke?

4 Finn ut hvordan Absalon vurderte perioden etter middelalderen.

5 På hvilken måte er Absalons tilbakeblikk typisk for renessansens forfattere?

6 Hvordan skiller Absalons tilbakeblikk seg fra de europeiske renessansehumanistenes opptatthet av fortida?

7 Les om kilder side 448 i læreboka. Bruk spørsmålene og vurder hva slags kilde dette er.

 

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 22.04.2010

© Cappelen Damm AS