Til kritikk av den politiske økonomi

Karl Marx (1818–83)  la vek på økonomiens betydning for historiens utvikling. Utdraget er fra Til kritikk av den politiske økonomi som ble utgikk i 1859.

(…) I den samfunnsmessige produksjonen av midler til livets opprettholdelse inngår menneskene i bestemte (…) relasjoner, produksjonsforholdene, som svarer til et bestemt utviklingsstadium av menneskenes materielle produktivkrefter. Summen av disse produksjonsforhold danner samfunnets økonomiske struktur. Den reelle basis som det reiser seg en juridisk og politisk overbygning på og som samsvarer med bestemte samfunnsmessige bevissthetsformer. Den måten det materielle liv produseres er avgjørende for den sosiale, politiske og åndelige livsprosess i det hele tatt. Det er ikke menneskenes bevissthet som bestemmer deres tilværelse, men omvendt deres sosiale tilværelse som bestemmer deres bevissthet.

På et visst stadium i deres utvikling kommer samfunnets materielle produksjonskrefter i motsetning til de aktuelle produksjonsforhold. Eller med det juridiske uttrykket, de kommer i en motsetning til de eiendomsforhold der de hittil har utviklet seg. Disse eiendomsforholdene forvandles fra å være utviklende for produksjonskreftene til å bli lenker for dem. Deretter inntreffer en periode med sosial revolusjon.

Med forandringen av det økonomiske grunnlag omformes hele den enorme overbygning mer eller mindre raskt. Når man iakttar slike omveltninger må man skjelne mellom den materielle omveltning i de økonomiske produksjonsbetingelser, som kan konstateres med naturvitenskapelig presisjon, og de juridiske, politiske, religiøse, kunstneriske eller filosofiske, dvs. de ideologiske, former hvor menneskene kommer til bevissthet om denne konflikt og utkjemper den. Likeså lite som man kan bedømme et individ etter hans egen oppfattelse av seg selv, kan man bedømme en slik omveltningsperiode etter dens bevissthetsytringer. Man må snarere forklare den ut fra det materielle livs motsetninger, ut fra den aktuelle konflikt mellom sosiale produksjonskrefter og produksjonsforholdene.

En type samfunn går aldri under før alle de produksjonskrefter er fullt utviklet som er tilstrekkelig for samfunnstypen. Og nye, høyere produksjonsforhold blir ikke til, før de materielle eksistensvilkår for disse avles i det gamle samfunns skjød. Derfor oppstiller menneskene alltid oppgaver for seg selv som de kan løse. Nøye betraktet vil det alltid vise seg at oppgaven først oppstår når de materielle betingelsene for deres løsning allerede er for hånden, eller i det minste er i ferd med å komme fram. I det store og hele kan de asiatiske, føydale og moderne borgerlige produksjonsmåter betegnes som en fremadstigende serie av perioder i de sosiale produksjonsprosessers historie. De borgerlige produksjonsforhold er den siste motsetningsfylte form av den samfunnsmessige produksjonsprosess. Motsetningsfylt betyr ikke her individuell motsetning, men en motsetning som vokser fram av individenes sosiale livsbetingelser. De produksjonskrefter som utvikler seg i det borgerlige skjød, skaper de materielle betingelser for løsningen av denne motsetningen. Med denne samfunnstypen ender derfor det menneskelige samfunns forhistorie.

 
( Utdrag fra: Kjeld Mazanti Sørensen: De politiske ideologier, Gyldendal, København 1991)
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 02.07.2008

© Cappelen Damm AS